Barn må leke – flere timer hver dag, helst på egne premisser og uforstyrret, sammen med andre barn, både inne og ute. Den som tror at lek er unyttig tidsfordriv, meningsløst barnesnøll eller bare tull, tar feil. Lek er det mest vellykkede opplærings- og utviklingsprogrammet, læringens kongedisiplin og verdens beste didaktikk! Her kan du lese hvorfor det er slik.
Av Margit Franz, forfatter av boken «I dag har vi bare lekt igjen – og lært mye i farta!»
1. Å leke ligger i barnas natur
Mennesket er en «Homo sapiens» og en «Homo ludens», altså et klokt og et lekende menneske. Lek er trolig en av menneskets eldste kulturelle ferdigheter. Mennesket deler sin leketrang med mange andre pattedyr. Fordi evolusjonen har skapt denne atferden, er trangen til å leke dypt forankret i mennesket. Ingen barn trenger å bli oppmuntret, motivert eller bedt om å leke. De leker ganske enkelt – overalt og til enhver tid.
2. Lek er et grunnleggende behov hos barn
I likhet med å spise, drikke, sove og bli tatt vare på, er lek et grunnleggende menneskelig behov. For reformpedagogen Maria Montessori er lek barnets arbeid. Når barn leker, er de opptatt av leketøyet sitt med alvor og konsentrasjon. Lek er barnets hovedbeskjeftigelse og samtidig et speil på dets utvikling. Selvstyrt lek fremmer barnets lærings- og utviklingsprosesser på mange forskjellige måter.
3. Å leke gir glede og moro
Ingen barn leker med den hensikt å lære noe meningsfullt. Barn elsker å leke fordi det er gøy for dem. De finner glede i sine selvbestemte aktiviteter og den mestringsfølelsen de opplever gjennom dem. Barn er nysgjerrige av natur, og nysgjerrighet er verdens beste pedagogikk. De prøver ut nye ting uten å bli slitne og samler på den måten verdifulle livserfaringer. Læring gjennom lek er en gledelig og helhetlig form for læring, fordi alle sansene er involvert – også det man kaller «tull».
4. Lek trener kroppen
En viktig funksjon ved bevegelsesrikt lek er å trene en ung kropp. Muskler, sener og ledd styrkes. Bevegelsesmønstre prøves ut, koordineres og innøves. På denne måten lykkes man med stadig mer komplekse handlinger. Gleden ved bevegelse blir drivkraften for en sunn utvikling, slik at kroppsfølelse, kroppsbevissthet, kroppskontroll, bevegelsessikkerhet, utholdenhet og yteevne kan utvikles. Fysisk innsats og følelsesmessig engasjement utfordrer hele personligheten. Alt dette fremmer den samlede personlighetsutviklingen. Her kan også eventyr- og lekesenger gi et viktig bidrag. Spesielt fordi «treningen» skjer daglig og helt ubevisst.
5. Lek og læring er et drømmepar
Det som i første omgang kan virke som en motsetning, er et drømmepar, for lek er den beste måten å stimulere barn på. Det er den grunnleggende formen for læring i barndommen. Gjennom lek forstår barn verden. Lek- og barndomsforskere går ut fra at et barn må ha lekt selvstendig i minst 15 000 timer før det begynner på skolen. Det tilsvarer omtrent syv timer om dagen.
6. Lek reduserer stress
Når vi observerer barn mens de leker, ser vi gang på gang at de bearbeider inntrykk gjennom leken. I rollespill iscenesettes vakre, gledelige, men også triste og skremmende opplevelser. Det et barn leker, har mening og betydning for barnet selv. Det handler mindre om å nå et bestemt mål eller resultat. Mye viktigere er selve lekeprosessen og erfaringene barnet kan samle med seg selv og andre barn gjennom leken.
7. Lek er sosial læring
En lekgruppe med barn i ulike aldre og av begge kjønn tilbyr optimale rammer for sosial læring. Når barn leker sammen, handler det nemlig om å realisere ulike lekeideer. For å gjøre dette må man komme til enighet, avtale regler, løse konflikter og forhandle frem mulige løsninger. Egne behov må settes til side til fordel for en lekeidé og lekegruppen, slik at en felles lek i det hele tatt kan utvikle seg. Barn streber etter sosial tilhørighet. De ønsker å tilhøre en lekgruppe og utvikler dermed nye atferdsmønstre og strategier som gir dem en følelse av tilhørighet. Lek åpner veien til det egne jeget, men også fra jeget til duet til viet.
8. Lek fremmer kreativiteten
Gjennom lek skaper barn sin egen virkelighet. «Det går ikke» finnes ikke – den blomstrende fantasien gjør nesten alt mulig. Fantasi, kreativitet og lek er uatskillelige. Barns lek er både kompleks og oppfinnsom. Den blir stadig på nytt samkonstruert. I leken dukker det ofte opp problemer som må løses. Jakten på løsninger utgjør en vesentlig del av leken. Denne oppdagelsesbaserte læringen er en aktiv tilegnelse av verden på egne premisser.
9. Lek bryter ned barrierer
Lek har stor betydning for vennskap og for kontakter på tvers av kulturer og språk. Barnehagen er et sted hvor sosiokulturell mangfoldighet kommer til uttrykk. Nøkkelen til møter og samvær er leken. Gjennom lek vokser barna inn i sin kultur, og gjennom lek tar de kontakt med hverandre, for i leken snakker alle barn det samme språket. Barns åpenhet for det fremmede og interessen for det nye overvinner grenser og gjør det mulig for nye relasjonsmønstre å utvikle seg.
10. Å leke er en barns rettighet
Barn har rett til fritid, hvile og lek. Denne retten til lek er nedfelt i artikkel 31 i FNs barnekonvensjon. FNs barnekomité understreker at barnas lek skal foregå på egen hånd og i mindre grad styres av voksne. Barnehagenes oppgave er å gi barna mulighet til uforstyrret lek i stimulerende omgivelser – både innendørs og utendørs. En lekfremmende pedagogikk gjør det mulig for jenter og gutter å utvikle sine lekekompetanser, og lar foreldrene få ta del i hvor godt barna deres utvikler seg gjennom lek.
Først publisert i «kindergarten heute» 10/2017, s. 18–19
I dag har vi bare lekt igjen
Den faglig grundige og samtidig praksisorienterte håndboken «I dag har vi bare lekt – og lært mye!» av Margit Franz belyser betydningen av barns lek. Den hjelper barnehageansatte med å overbevisende fremstille de enorme pedagogiske fordelene ved en «lek-fokusert pedagogikk» overfor foreldre og i offentligheten.
Om forfatteren
Margit Franz er barnehagelærer, utdannet sosialpedagog og utdannet pedagog. Hun har vært leder av en barnehage, vitenskapelig medarbeider ved Darmstadt University of Applied Sciences og pedagogisk rådgiver. I dag arbeider hun som selvstendig fagkonsulent, forfatter og redaktør av «PRAXIS KITA».