Lidenskapelige foretak starter ofte i en garasje. Peter Orinsky utviklet og bygde den aller første barneloftsengen til sønnen Felix for 34 år siden. Han la stor vekt på naturlige materialer, høyt sikkerhetsnivå, rent håndverk og fleksibilitet for langvarig bruk. Det gjennomtenkte og variable sengesystemet ble så godt mottatt at den suksessrike familiebedriften Billi-Bolli gjennom årene vokste frem med sitt snekkerverksted øst for München. Gjennom intensiv utveksling med kunder utvikler Billi-Bolli hele tiden sitt utvalg av barnemøbler. For fornøyde foreldre og glade barn er vår motivasjon. Mer om oss...
Barn trenger å leke - flere timer om dagen, så selvstendig og uforstyrret som mulig, sammen med andre barn, både innendørs og utendørs. Den som tror at lek er unyttig tidsfordriv, meningsløse barnegreier eller bare en gimmick, tar feil. Leken er det mest vellykkede opplærings- og utviklingsprogrammet, den ypperste læringsdisiplinen og den beste didaktikken i verden! Finn ut hvorfor her.
Av Margit Franz, forfatter av boken "I dag leker vi igjen - og lærer mye på veien!"
Mennesket er "homo sapiens" og "homo ludens", det vil si klokt og lekent. Leken er sannsynligvis en av menneskehetens eldste kulturteknikker. Mennesket deler lekeinstinktet med mange andre pattedyr. Fordi evolusjonen har frembrakt denne atferden, er trangen til å leke dypt forankret i mennesket. Ingen menneskebarn trenger å bli stimulert, motivert eller oppmuntret til å leke. De leker rett og slett - hvor som helst og når som helst.
I likhet med å spise, drikke, sove og stelle seg, er lek et grunnleggende menneskelig behov. For reformpedagogen Maria Montessori er leken barnets arbeid. Når barn leker, er de seriøse og konsentrerte om leken. Leken er barnets hovedbeskjeftigelse og samtidig et uttrykk for barnets utvikling. Selvaktiv lek fremmer barns lærings- og utviklingsprosesser på mange ulike måter.
Ingen barn leker med den hensikt å lære noe nyttig. Barn er lidenskapelig opptatt av å leke fordi de liker det. De liker sine selvbestemte handlinger og den mestringsfølelsen de opplever. Barn er nysgjerrige av natur, og nysgjerrighet er det beste didaktiske verktøyet i verden. De prøver utrettelig ut nye ting og får verdifull livserfaring på denne måten. Læring gjennom lek er lystbetont og helhetlig læring fordi alle sanser er involvert - også de såkalte nonsenssansene.
En viktig funksjon av bevegelsesrik lek er trening av en fortsatt ung kropp. Muskler, sener og ledd styrkes. Bevegelsessekvenser prøves ut, koordineres og øves inn. På denne måten oppnås stadig mer komplekse handlinger. Bevegelsesglede blir motoren i en sunn utvikling, slik at kroppsbevissthet, bevissthet, kontroll, bevegelsessikkerhet, utholdenhet og prestasjonsevne kan utvikles. Fysisk anstrengelse og følelsesmessig engasjement utfordrer hele personligheten. Alt dette fremmer den generelle personlige utviklingen. Eventyr- og lekesenger kan også gi et viktig bidrag her. Spesielt fordi "treningen" foregår daglig og i forbifarten.
Det som i utgangspunktet ser ut til å være en selvmotsigelse, er faktisk et drømmelag, fordi lek er den beste måten å oppmuntre barn på. Det er den elementære formen for læring i barndommen. Barn forstår verden gjennom lek. Lek- og barndomsforskere antar at et barn må ha lekt selvstendig i minst 15 000 timer når det begynner på skolen. Det tilsvarer omtrent sju timer om dagen.
Når vi ser på barn i lek, kan vi alltid se at de bearbeider inntrykk gjennom lek. I rolleleken utspiller det seg vakre, glade, men også triste og skremmende opplevelser. Det barna leker, har mening og betydning for dem. Det handler i mindre grad om å oppnå et bestemt mål eller resultat. Mye viktigere er lekeprosessen og de opplevelsene de kan ha med seg selv og andre barn gjennom leken.
Alders- og kjønnsblandede lekegrupper er en ideell utviklingsramme for sosial læring. For når barn leker sammen, må ulike lekeideer realiseres. For å få til dette må man gjøre avtaler, bli enige om regler, løse konflikter og forhandle om mulige løsninger. Individuelle behov må settes til side til fordel for en lekeidé og lekegruppe for at felles lek i det hele tatt skal kunne utvikle seg. Barn streber etter sosial tilknytning. De ønsker å tilhøre en lekegruppe og utvikler ny atferd og strategier som gjør det mulig for dem å høre til. Leken åpner veien til selvet, men også fra selvet til duet til viet.
Barn skaper sin egen virkelighet gjennom lek. Det finnes ikke noe som heter umulig - den blomstrende fantasien gjør nesten alt mulig. Fantasi, kreativitet og lek er utenkelig uten hverandre. Barns lek er både kompleks og fantasifull. De blir hele tiden konstruert på nytt. I leken oppstår det ofte problemer som må løses. Jakten på løsninger er en vesentlig del av leken. Denne oppdagende læringen er en aktiv tilegnelse av verden i seg selv.
Leken er svært viktig for vennskap og kontakt på tvers av kulturer og språk. Barnehagen er et sted der det sosiokulturelle mangfoldet leves ut. Nøkkelen til møter og samvær er leken. Gjennom leken vokser barna inn i sin egen kultur og får kontakt med hverandre gjennom leken, for i leken snakker alle barn samme språk. Barnets åpenhet for andre og interesse for nye ting overskrider grenser og gjør det mulig å utvikle nye relasjonsmønstre.
Barn har rett til fritid, rekreasjon og lek. Denne retten til lek er nedfelt i artikkel 31 i FNs konvensjon om barnets rettigheter. FNs barnekomité understreker at barns lek skal være selvstendig og i mindre grad voksenstyrt. Det er barnehagens oppgave å legge til rette for at barn kan leke uforstyrret i stimulerende omgivelser - både inne og ute. En lekfremmende pedagogikk gjør det mulig for jenter og gutter å utvikle sine lekeferdigheter, og gir foreldrene mulighet til å ta del i hvordan barna deres utvikler seg gjennom lek.
Først publisert i barnehage heute 10/2017, s. 18-19
Margit Franz' velbegrunnede og praksisorienterte håndbok "Heute wieder nur gespielt - und dabei viel gelernt!" (I dag leker vi bare igjen - og lærer mye i prosessen) viser hvor viktig barns lek er. Den hjelper pedagoger med å presentere de enorme pedagogiske fordelene ved en "pro-lek-pedagogikk" på en overbevisende måte for foreldre og publikum.
Kjøp bok
Margit Franz er pedagog, utdannet sosialpedagog og utdannet pedagogiker. Hun har vært leder for en barnehage, forskningsassistent ved Darmstadt University of Applied Sciences og spesialpedagogisk konsulent. I dag jobber hun som frilans fagkonsulent, forfatter og redaktør av "PRAXIS KITA".
Forfatterens nettsted
