Barn sover annerledes

Barnas søvn

At søvnen har noe spesielt ved seg, er noe også vi voksne kjenner til. I motsetning til de fleste andre ting i livet kan vi ikke oppnå søvn ved å anstrenge oss. Tvert imot: Søvnen oppstår gjennom avslapning. Den må finne oss, ikke vi den. Naturen har ordnet det slik av en god grunn. Når vi sover, gir vi jo fra oss all kontroll. Vi er ubeskyttede, uten reflekser, maktesløse. Søvnen kan derfor bare inntreffe under visse betingelser – nemlig når vi føler oss trygge og beskyttet. Ingen ulvehyl der ute, ingen knirkende gulvplanker. Ikke rart at vi før vi legger oss tenker oss om en gang til om nøkkelen til inngangsdøren virkelig er trukket ut. Først når vi føler oss trygge, kan vi slappe av. Og først når vi er avslappet, kan vi sove.

Og hva med barna? Det er akkurat det samme. Også de stiller krav til Sandmannen. Og hvilke det er, lærer foreldrene raskt. Ja, de små vil være mette, de vil være varme, og de vil være trøtte (det glemmer vi av og til). Men også for dem står et spørsmål i luften: Er jeg trygg, beskyttet og trygg?

To ubehageligheter

Hvor henter babyer følelsen av trygghet fra? I motsetning til voksne henter de den ikke fra seg selv, og det er bra: Hvordan skulle en baby alene kunne jage bort en ulv? Hvordan skulle det alene kunne sørge for å bli dekket til når ilden har slukket? Hvordan skulle det alene kunne jage bort en mygg som sitter på nesen? Små barn henter sin trygghet fra dem som av natur er ansvarlige for å beskytte og ta vare på det lille mennesket: foreldrene sine. Av denne grunn skjer den samme gamle greia så snart et lite barn blir trøtt: Da strammes det seg en slags usynlig strikk i det – og den trekker det med full kraft mot den omsorgspersonen det kjenner best. Finner det ingen, kommer barnet i nød og gråter. Og den tilhørende spenningen jager garantert Sandmannen på flukt …

Men det er ikke alt. De små kommer til verden med enda en arv. Menneskeunger blir, sammenlignet med andre pattedyr, født i en svært umoden tilstand. Spesielt hjernen er i utgangspunktet bare en «smalsporversjon» – den må tross alt tredoble størrelsen sin i løpet av de tre første leveårene! Denne utviklingsspurten påvirker også barnets søvn. For hos babyen forblir hjernen relativt aktiv i lang tid selv etter at den har sovnet – den skaper nye forbindelser, den vokser i ordets rette forstand. Det krever mye energi – derfor våkner babyer oftere for å «fylle på». I tillegg er denne modningssøvnen ganske lett og full av drømmer – derfor lar babyer seg ofte ikke legge ned uten at de våkner med et rykk.

Hvordan babyer sover

Det er altså gode grunner til at små barn sover annerledes enn voksne. La oss kort oppsummere hva vi vet om søvn hos små barn.

Små barn har svært varierende søvnbehov. Akkurat som noen barn er «gode til å utnytte maten», ser det ut til at noen er gode til å utnytte søvnen – og omvendt! Noen nyfødte babyer sover 11 timer, mens andre sover 20 timer om dagen (gjennomsnittet ligger på 14,5 timer). Når de er 6 måneder, klarer noen spedbarn seg med 9 timer, mens andre trenger opptil 17 timer (i gjennomsnitt sover de nå 13 timer). I det andre leveåret ligger det daglige søvnbehovet i gjennomsnitt på 12 timer – avhengig av barnet, pluss/minus 2 timer. Når de er 5 år, klarer noen småbarn seg med 9 timer, mens andre fortsatt trenger 14 timer…

Små barn trenger litt tid på å finne en rytme. Mens søvnen hos nyfødte er jevnt fordelt mellom dag og natt, kan man allerede fra to til tre måneder se et mønster: Nå sover babyene en stadig større del av søvnen sin om natten. Likevel tar de fleste babyer i alderen fem til seks måneder fortsatt omtrent tre daglige lur, og noen måneder senere klarer mange av dem seg allerede med to søvnperioder om dagen. Og så snart de kan gå, nøyer mange av dem seg – men langt fra alle – med én eneste middagslur. Og ved fire, senest fem år, er også den for de aller fleste barn et tilbakelagt kapittel.

Det er ganske sjeldent at en baby sover hele natten uten avbrudd. I vitenskapen regnes derfor en baby som en «gjennomsovner» når foreldrene oppgir at barnet sover rolig fra midnatt til klokka 5. I løpet av det første halvåret våkner (ifølge foreldrene) 86 prosent av spedbarna regelmessig om natten. Omtrent en fjerdedel av dem våkner til og med tre ganger eller oftere. Mellom 13 og 18 måneder våkner fortsatt to tredjedeler av småbarna regelmessig om natten. Gutter våkner generelt oftere om natten enn jenter. Også babyer som sover i foreldrenes seng melder seg oftere (men da kortere tid…). Ammede barn begynner generelt senere å sove gjennom natten enn barn som ikke ammes.

Veier til søvn

Barnets søvnbehov er i grunnen ikke annerledes enn voksnes: Et barn vil ikke bare være trøtt, varmt og mett når det skal sove – det vil også føle seg trygt. Og for det trenger det først og fremst sine voksne omsorgspersoner – noen barn trenger dem mer enn andre, noen lenger enn andre. Opplever et barn gang på gang en slik kjærlig ledsagelse inn i søvnen, vil det gradvis bygge opp sin egen trygghet, sitt eget «søvnhjem».

Det er derfor en misforståelse når foreldre tror at det viktigste når det gjelder barnets søvn, er å finne det ene trikset som får babyer til å sove uten problemer. Det finnes ikke, og hvis det gjør det, fungerer det bare for nabobarnet.

Det er også en misforståelse at babyer blir bortskjemt når de får den ledsagelsen inn i søvnen som de naturlig forventer. I 99 % av menneskehetens historie ville et barn som sov alene ikke ha overlevd til neste morgen – det ville blitt bortført av hyener, gnaget på av slanger eller blitt nedkjølt av en plutselig kuldefront. Og likevel måtte de små bli sterke og selvstendige. Snakk om å bli bortskjemt av nærhet!

Og vi bør heller ikke anta at babyer har søvnproblemer hvis de ikke klarer å sovne alene. De fungerer i grunnen helt fint. Den spanske barnelegen Carlos Gonzales uttrykte det en gang slik: «Hvis man tar fra meg madrassen og tvinger meg til å sove på gulvet, vil jeg ha svært vanskelig for å sovne. Betyr det at jeg lider av søvnløshet? Selvfølgelig ikke! Gi meg madrassen tilbake, så skal du se hvor godt jeg kan sove! Hvis man skiller et barn fra moren sin og det har vanskelig for å sovne, lider det da av søvnløshet? Du vil se hvor godt det sover når du gir det moren tilbake!»

Det handler snarere om å finne en måte å signalisere til barnet på: Her kan jeg føle meg trygg, her kan jeg slappe av. Da vil også neste trinn gå av seg selv – veien inn i søvnen.