Lidenskapelige bestrebelser starter ofte i en garasje. For 33 år siden utviklet og bygde Peter Orinsky den aller første barneloftsengen til sønnen Felix. På den måten la han den høyeste verdien på naturlige materialer, en høy grad av sikkerhet, rent håndverk og fleksibilitet for langvarig bruk. Det gjennomtenkte og variable sengesystemet ble så godt mottatt at det gjennom årene ble den vellykkede familiebedriften Billi-Bolli med sitt snekkerverksted øst i München. Gjennom intensiv utveksling med kunder utvikler Billi-Bolli stadig sitt utvalg av barnemøbler. Tross alt er fornøyde foreldre og glade barn vår motivasjon. Mer om oss...
Barn må leke – flere timer om dagen, så selvbestemt og uforstyrret som mulig, sammen med andre barn, innendørs og utendørs. Alle som tror at å spille er et ubrukelig tidsfordriv, meningsløse barns ting eller bare gimmicks, tar feil. Lek er det mest vellykkede utdannings- og utviklingsprogrammet, den øverste disiplinen for læring og den beste didaktikken i verden! Du kan finne ut hvorfor dette er tilfelle her.
Av Margit Franz, forfatter av boken «I dag spilte vi bare – og lærte mye!»
Mennesket er en "Homo sapiens" og en "Homo ludens", det vil si en vis og en lekende mann. Å spille er sannsynligvis en av de eldste kulturelle teknikkene til mennesket. Mennesker deler sitt lekeinstinkt med mange andre pattedyr. Fordi evolusjonen har produsert denne oppførselen, er trangen til å leke dypt forankret i mennesker. Ingen menneskebarn trenger å bli stimulert, motivert eller oppmuntret til å leke. Den bare spiller – hvor som helst, når som helst.
Som å spise, drikke, sove, stelle, leke er et grunnleggende menneskelig behov. For reformpedagogen Maria Montessori er lek barnets arbeid. Når barn leker, er de seriøse og fokuserte på lekene sine. Å leke er barnets hovedbeskjeftigelse og samtidig et speil av hans utvikling. Selvaktiv lek fremmer barns lærings- og utviklingsprosesser på en rekke måter.
Ingen barn leker med den hensikt å lære noe meningsfylt. Barn er lidenskapelig opptatt av å leke fordi de liker det. De nyter sine selvbestemte handlinger og mestringstroen de opplever. Barn er naturlig nysgjerrige og nysgjerrighet er den beste didaktikken i verden. De prøver utrettelig ut nye ting og får verdifull livserfaring på denne måten. Lekfull læring er lystbetont, helhetlig læring, fordi alle sansene er involvert i det – også det såkalte tullet.
En viktig funksjon av bevegelsesrik lek er trening av en fortsatt ung kropp. Muskler, sener, ledd styrkes. Bevegelsessekvenser prøves ut, koordineres og øves inn. På denne måten lykkes stadig mer komplekse handlinger. Gleden ved bevegelse blir motoren for sunn utvikling, slik at kroppsbevissthet, kroppsbevissthet, kontroll, bevegelsessikkerhet, utholdenhet og ytelse kan utvikle seg. Fysisk styrke og følelsesmessig engasjement utfordrer hele personligheten. Alt dette fremmer hele personlighetsutviklingen. Her kan også opplevelses- og lekesenger være et viktig bidrag. Spesielt fordi "treningen" foregår daglig og ganske tilfeldig.
Det som først ser ut til å være en selvmotsigelse, er et drømmepar, fordi lek er den best mulige støtten for barn. Det er den elementære formen for læring i barndommen. Barn forstår verden gjennom lek. Leke- og barndomsforskere antar at et barn må ha spilt minst 15 000 timer selvbestemt lek når de begynner på skolen. Det er omtrent syv timer om dagen.
Når vi observerer barn som leker, kan vi oppleve igjen og igjen at de behandler inntrykk på en leken måte. I rollespill er vakre, morsomme, men også triste, skremmende opplevelser iscenesatt. Det et barn leker har mening og betydning for det. Det handler ikke så mye om å oppnå et bestemt mål eller resultat. Mye viktigere er lekeprosessen og erfaringene den kan få med seg selv og andre barn i spillet.
Lekegruppen for blandede aldre og blandede kjønn tilbyr et optimalt utviklingsrammeverk for sosial læring. Fordi når barn leker sammen, er det viktig å realisere forskjellige lekeideer. For å oppnå dette må avtaler inngås, regler må avtales, konflikter må løses og mulige løsninger må forhandles. Ens egne behov må tas tilbake til fordel for en spillidé og lekegruppe, slik at et felles spill i det hele tatt kan utvikle seg. Barn streber etter sosial tilknytning. De ønsker å tilhøre en lekegruppe og dermed utvikle ny atferd og strategier som gjør dem i stand til å høre til. Lek åpner veien til seg selv, men også fra «jeg» til «du» til «vi».
Barn skaper sin egen virkelighet gjennom lek. Det er ikke noe slikt som ikke kan gjøres - den blomstrende fantasien gjør nesten alt mulig. Fantasi, kreativitet og lek er utenkelig uten hverandre. Barnas lekeplott er både komplekst og fantasifullt. De samkonstrueres igjen og igjen. Det er ofte problemer i spillet som må løses. Jakten på løsninger er en viktig del av spillet. Denne utforskende læringen er aktiv appropriasjon av verden på egne vegne.
Å spille er svært viktig for vennskap, så vel som tverrkulturelle og tverrspråklige kontakter. Barnehagen er et sted for levd sosiokulturelt mangfold. Nøkkelen til møter og samhold er lek. Barn vokser inn i sin kultur gjennom lek og får kontakt med hverandre gjennom lek, fordi i lek snakker alle barn samme språk. Barnlig åpenhet for andre ting og interesse for nye ting overvinner grenser og gjør at nye relasjonsmønstre kan utvikle seg.
Barn har rett til fritid, rekreasjon og lek. Denne retten til lek er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 31. FNs barnekomité understreker at barns lek skal utøves selvstendig og i mindre grad kontrolleres av voksne. Barnehagenes oppgave er å legge til rette for at barn kan leke uforstyrret i stimulerende rom – inne og ute. En lekfremmende pedagogikk gjør det mulig for jenter og gutter å utvikle sine lekeferdigheter og lar foreldre delta i hvor godt barna utvikler seg gjennom lek.
Først publisert i Barnehage Heute 10/2017, s. 18-19
Den teknisk solide og samtidig praksisorienterte håndboken "I dag spilte bare - og lærte mye!" av Margit Franz viktigheten av barns lek. Den støtter lærere i å overbevisende presentere de enorme pedagogiske fordelene ved en "pro-play pedagogikk" til foreldre og publikum.
Kjøp boken
Margit Franz er pedagog, utdannet sosiopedagog, utdannet pedagog. Hun var leder for en barnehage, forskningsassistent ved Darmstadt University of Applied Sciences og pedagogisk konsulent. I dag jobber hun som uavhengig spesialist, forfatter og utgiver av "PRAXIS KITA".
Forfatterens nettsted
